Kan brannsjefen utvide bålforbudet?

Ja. Brannsjefen i kommunen kan innføre lokalt bålforbud også utenfor 15. april–15. september-perioden hvis tørke og vind gjør det nødvendig. Sjekk alltid med din kommune.

Hva betyr skogbrannfare-nivåene?

ASBV deler FWI-verdiene fra Meteorologisk institutt inn i fem nivåer: Lav (FWI under 4), Liten (4–6), Moderat (7–14), Stor (15–21) og Svært stor (22 og over). Inndelingen er ASBVs egen metode. Grensen for Svært stor (FWI 22) er den samme som svenske myndigheter bruker for sin høyeste ordinære klasse, mens de lavere tersklene bevisst ligger under svensk og europeisk praksis som et føre-var-valg, fordi norsk erfaring viser at brann kan oppstå ved lavere indeksverdier, særlig i tørr kystlynghei. Nivået er veiledende og aldri en tillatelse: bålforbudet og aktsomhetsplikten gjelder uansett. Meteorologisk institutt bruker egne faregrader på sitt offisielle kart på skogbrannfare.met.no.

Skogbrannfare i dag, sjekk faregraden i Norge

Slik fungerer skogbrannfare-indeksen

Faregraden på kartet kommer fra Meteorologisk institutt, som beregner skogbrannfare etter den kanadiske FWI-metoden (Fire Weather Index). Metoden er internasjonalt utbredt, justert for norsk klima og vegetasjon, og nye verdier publiseres hver dag.

Indeksen kombinerer fire variabler: temperatur, luftfuktighet, vind og nedbør. Når luften er tørr, varm og vindfull etter en lengre periode uten nedbør, stiger faregraden. Når det regner, faller den raskt.

ASBVs nivåinndeling, og hvorfor vi har laget den

FWI-verdiene på kartet kommer fra Meteorologisk institutt. Selve indeksen er et kontinuerlig tall uten benevning, og for at et tall skal kunne brukes til noe, må det oversettes til nivåer. Slik gjør alle som jobber med FWI: EU-systemet EFFIS bruker seks klasser, og svenske myndigheter (MSB/SMHI) bruker seks klasser i sine brannriskprognoser. ASBV bruker fem nivåer, og inndelingen er vår egen:

Lav fare, FWI under 4. Lav sannsynlighet for at brann antenner og sprer seg.
Liten fare, FWI 4–6.
Moderat fare, FWI 7–14.
Stor fare, FWI 15–21.
Svært stor fare, FWI 22 og over. Ekstreme forhold for skogbrann.

Tersklene er ikke tilfeldige. Grensen for Svært stor fare (FWI 22) er den samme som svenske myndigheter bruker for sin høyeste ordinære klasse, «mycket stor brandrisk», etter mange års operativ bruk av FWI i boreal skog som ligner vår. Under det legger vi oss bevisst lavere enn både svensk og europeisk praksis: vår Stor fare begynner på FWI 15, der Sverige bruker 17 og EFFIS 21,3, og vår Moderat begynner på 7, der Sverige bruker 12. Det er et føre-var-valg. Norsk erfaring viser at brann kan oppstå og spre seg ved lavere indeksverdier enn indeksen alene tilsier, blant annet i tørr kystlynghei, der brannene i Flatanger og på Frøya vinteren 2014 er kjente eksempler. For publikum er kostnaden ved å være forsiktig en dag for mye svært lav, mens kostnaden ved å være uforsiktig en dag for lite kan være en skogbrann.

Nivået på kartet er veiledende beslutningsstøtte, aldri en tillatelse. Bålforbudet fra 15. april til 15. september gjelder uansett hvilket nivå kartet viser, og det samme gjør den alminnelige aktsomhetsplikten: enhver som gjør opp ild ute har selv ansvaret for at det ikke fører til brann. Lav faregrad på et kart fritar ingen for det ansvaret.

Meteorologisk institutt bruker egne faregrader på sitt offisielle kart, se skogbrannfare.met.no. Farevarsler om skogbrann sendes av Meteorologisk institutt og vises på Yr. Ved gult, oransje eller rødt farevarsel gjelder alltid varselet.

Bålforbud i Norge, dette gjelder akkurat nå

Det generelle bålforbudet gjelder fra 15. april til 15. september i hele Norge. I denne perioden er det forbudt å gjøre opp ild i eller nær skog og mark uten tillatelse fra kommunen, uavhengig av værforhold den enkelte dagen.

Hva betyr «der det åpenbart ikke kan medføre brann»?

Du kan likevel grille på fast, godkjent bålplass der det åpenbart ikke kan medføre brann, for eksempel på sandstrand eller betongplate langt fra trær og vegetasjon. Formuleringen er hentet fra forskrift om brannforebygging, og vurderingen er din.

Kan brannsjefen utvide forbudet?

Ja. Brannsjefen i kommunen kan innføre lokalt totalforbud også utenfor 15. april–15. september-perioden dersom tørke og vind gjør det nødvendig. Sjekk alltid med din kommune før du tenner ild ute.

Hva med engangsgrill?

Engangsgrill regnes som åpen ild og omfattes av bålforbudet. Den kan ikke brukes i eller nær skog og mark mellom 15. april og 15. september. På åpne strender uten gress eller skog kan den være tillatt, men sjekk lokale regler først.

Bøter for brudd på bålforbudet

Brudd på bålforbudet kan straffes med bot. Bøtenivåene varierer, men starter typisk på 3 000–10 000 kroner. Hvis brannen sprer seg og forårsaker skade, kan du bli erstatningspliktig for slukkekostnader og skadeomfang.

Faregrad eller bålforbud, forskjellen

Bålforbudet er en lov som gjelder hele sesongen, uavhengig av vær. Skogbrannfare-indeksen er en daglig vurdering av faktiske forhold. Selv utenfor bålforbud-perioden kan faregraden være stor, og selv innenfor bålforbud-perioden kan været være fuktig. Begge må vurderes hver gang du planlegger åpen ild.

Skogbrannfare i Norge, i tall

Norge har de siste ti årene i snitt hatt rundt 400 skogbranner og 750 gress- og lyngbranner i året. De fleste er små og slukkes raskt, men i tørre år som 2018 og 2023 mangedobles innsatsen.

Den mest siterte storbrannen er Mykland-brannen i Froland 2008 (Agder), som brente om lag 26 km² (26 000 dekar) skog over seks dager, Norges største skogbrann etter andre verdenskrig. Brannen i Flatanger 2014 (Trøndelag) ødela 64 bygninger på tre dager. Tørre forsommere er den mest utsatte perioden, særlig i gran- og furuskog på Sør- og Østlandet. Se vår dokumenterte oversikt over historiske skogbranner i Norge.