Ett branntårn står igjen

Da tårnene voktet skogen

Tidlig på 1900-tallet hadde Norge et nettverk av bemannede branntårn i de mest brannutsatte skogområdene på Østlandet og i Trøndelag. Vaktene satt der i sommerhalvåret og speidet utover skogen. Fikk de øye på røyk, gikk meldingen over telefonlinja til bygda. I flere tiår var tårnene grunnmuren i den lokale skogbrannberedskapen.

Fra 1970-tallet ble tårnene gradvis avviklet til fordel for småfly på faste ruter. Et fly dekker mye mer skog på kort tid, og ingen trenger å sitte i et tårn i ukevis. Men skiftet hadde en pris: overvåkingen gikk fra kontinuerlig, der et tårn ser hele dagen, til sporadisk, der flyet passerer med jevne mellomrom på tørre dager.

Linnekleppen

Ett tårn holder fortsatt stand. På Linnekleppen i Østfold sitter det fremdeles vakter og speider i helgene om sommeren. Tårnet er det eneste bemannede branntårnet som er igjen i hele Nord-Europa, og driften er finansiert med sponsormidler. Det gamle tårnet ble revet og erstattet av et nytt i massivtre i 2024, reist gjennom et spleiselag.

At det står der ennå, sier noe om hvor god idé det egentlig var. Et fast punkt med utsikt over skogen, som følger med hele tiden, oppdager røyken før noen andre. Det er nøyaktig det prinsippet ASBV bygger videre på, bare med kamera og maskinlæring i stedet for kikkert, og døgnet rundt i stedet for i helgene.

Les mer om skogbrannovervåkingens historie i Norge.