Skogbrannovervåking i Norge

Fra branntårn til fly

Tidlig på 1900-tallet ble Norge overvåket av et nettverk av bemannede branntårn. Personell speidet utover skogen i sommerhalvåret og varslet om røyk over telefon. Tårn fantes i de mest brannutsatte regionene på Østlandet og i Trøndelag, og var grunnmuren i den lokale skogbrannberedskapen i flere tiår.

Fra 1970-tallet ble tårnene gradvis erstattet av småflyovervåking. Et fly på fast rute dekker et mye større område på kortere tid, og krever ikke at noen sitter i et tårn i ukevis. Praktisk og rasjonelt, men også et tydelig skifte: overvåkingen gikk fra kontinuerlig (et tårn ser hele dagen) til sporadisk (fly passerer hver rute med jevne mellomrom).

I dag står det ett bemannet branntårn igjen i Nord-Europa, på Linnekleppen i Østfold. Det er deltidsbemannet i helgene om sommeren, drevet på sponsormidler. Det gamle tårnet ble revet og erstattet av et nytt i massivtre via spleiselag i 2024. Resten av landet overvåkes sporadisk fra fly på faste ruter.

Helikopter på beredskap

Skogbrannhelikopter står på beredskap gjennom hele brannsesongen, og DSB administrerer kontrakten. Helikopteret rykker ut etter at brannvesenet har meldt fra om en brann, og slipper vann eller transporterer mannskap inn i terrenget. Antallet oppdrag varierer kraftig fra år til år, og henger tett sammen med tørke- og vindforholdene den enkelte sesong.

Skogbrannhelikopteret håndterer normalt under 50 oppdrag i året. Sesongen 2018 (eksepsjonelt tørr) og 2023 var rekordår, mens øvrige år ligger lavt:

Kilde: DSB skogbrannberedskap.

Sporadisk og reaktiv, ikke kontinuerlig

Dagens system henger sammen, men har et hull i tid og rom: mellom flypassasjer på en rute er det ingen som ser, og helikopter løftes først etter at en brann er meldt. En brann startet av lyn kan ulme i bunnsjiktet i 12 til 48 timer før den slår ut i flammer, ofte i fjern-områder hvor ingen er. Da har den allerede fått tak.

Det er denne tidsforsinkelsen vi forsøker å lukke. Konseptet bemannet tårn fungerte fordi noen så hele tiden. Spørsmålet i dag er ikke om vi skal tilbake til tårnene, men hvordan vi kan få samme «alltid noen som ser»-egenskap med dagens teknologi.

ASBVs rolle

ASBV bygger ut autonome skogbrannvakter som dekker det hullet flyovervåking og helikopter-beredskap ikke fyller. Hver stasjon overvåker skogen 24 timer i døgnet, året rundt, og analyserer bildene fortløpende for å oppdage røyk i ulme-fasen, lenge før flammene er synlige fra bakken. Når noe mistenkelig oppdages, varsles 110-sentralen direkte, med bilde og lokasjon.

Vi erstatter ikke fly og helikopter, og vi forsøker ikke å gjenoppfinne det bemannede branntårnet. Vi legger til laget som mangler: kontinuerlig deteksjon, der den finnes. Utbyggingen starter i de mest brannutsatte områdene og vokser videre derfra, finansiert av medlemmer og støttespillere.