Se hvor lynet slår ned akkurat nå — og hvor stormen er på vei. Oppdateres hvert 30. sekund.
Lyn- og radardata: Meteorologisk institutt. Kart: Kartverket.
Hver prikk er et faktisk lynnedslag registrert av Meteorologisk institutt sitt sensornettverk. De ferskeste nedslagene pulserer i lyst gult, og falmer gradvis gjennom oransje til blått etter hvert som tiden går. Du velger selv hvor langt tilbake du vil se — 5, 15, 30 minutter eller hele timen — via knappene øverst i panelet.
Pile-symbolene er ASBVs egen beregning av stormcellenes retning. Vi tar alle lyn fra siste 25 minutter, klynger dem som ligger nær hverandre, og sammenligner tyngdepunktet av lyn fra siste 10 minutter mot tyngdepunktet av lyn fra 10–20 minutter siden. Differansen gir cellens bevegelsesvektor. Pilen viser hvor cellen mest sannsynlig er om 15 minutter — slik kan du vurdere om tordenværet drar mot deg eller bort.
Værradar-laget viser hvor det regner (eller hagler) akkurat nå. Aktiv torden ligger nesten alltid inne i de røde og lilla områdene. Når radar viser en celle som beveger seg mot deg uten at det har vært lyn ennå — vit at lynet kan komme snart.
Dette er en enkel, men robust metode som fungerer godt for klassiske tordenbyger som beveger seg lineært. Ved roterende eller stasjonære celler er prediksjonen mer usikker — kombiner alltid med radar-laget for et helhetsbilde.
Når mindre enn 30 sekunder går fra du ser lynet til du hører tordenen, er stormcellen under 10 km unna — og du er i fare. Søk ly umiddelbart. Vent minst 30 minutter etter siste lyn før du går ut igjen.
Et hus med ledende tak/vegger eller en bil med metallkarosseri fungerer som et faradayhus. Unngå likevel å berøre vannrør, telefonlinjer og dusjen mens tordenværet pågår — strømmen kan ledes inn.
Hold deg unna åpne flater, høyder, frittstående trær, vannkanter og metallgjerder. Hvis et nedslag føles nært (hår reiser seg, mettet luft): huk deg ned på fotsålene, hender på knærne, føtter samlet. Ikke legg deg ned — bakkestrømmer kan drepe.
Kom deg til land så raskt som mulig. Hvis det ikke er mulig, hold deg lavt i båten, unna mast og metalldeler. Åpne vannflater er blant de farligste stedene under torden.
Norge får i snitt rundt 100 000–120 000 lynnedslag hvert år, men med store variasjoner — fra under 90 000 i fuktige år til over 600 000 i ekstreme år. De fleste skjer i sommerhalvåret. En betydelig andel er såkalt «tørt lyn» — lyn fra tordenceller med lite nedbør, ofte i indre Østland, Trøndelag og Nord-Norge. Tørt lyn er en av de mest underrapporterte brannårsakene i norsk skog.
Ulmebranner fra lyn kan ligge skjult i bunnsjiktet i timer eller dager før de bryter ut i flammer — gjerne neste varme dag når terrenget tørker opp igjen. Det er denne forsinkelsen som gjør lynstartede branner spesielt farlige: de oppdages sent og er ofte godt etablert når noen først ser røyken.
ASBV bygger ut kamerastasjoner som overvåker skogen kontinuerlig og fanger opp røyk fra ulmebranner før de eskalerer. Etter et tordenvær er stasjonene ekstra årvåkne — flere stasjoner har allerede oppdaget lynstartede branner timer før alarmsentralen ellers ville fått melding.
Dyptgående guider om hvordan lyn fungerer, hvordan du holder deg trygg, og hvorfor tørt lyn er en av Norges største skogbrann-årsaker.
Datakilder, presisjon, stormcelle-prediksjon-algoritmen og kjente begrensninger — alt forklart.
30/30-regelen, hva du gjør innendørs, utendørs, i båt — og førstehjelp ved lyn-skade.
Tørt lyn er en av Norges største skogbrann-årsaker. Hvor det skjer, og hvordan ASBV oppdager brannene tidlig.
Stormcelle, kA, sky-til-bakke, virga, NORDLIS, ulmebrann — alle begreper forklart i klart språk.
Velg din kommune for å se historisk lyn-tetthet og aktive nedslag i området.
ASBV bygger ut kamerastasjoner som overvåker skogen kontinuerlig og varsler brannvesenet ved tegn til brann — også ved branner startet av lyn. Som medlem støtter du utbyggingen.