Lynkart Norge, sanntid lyn, radar og stormcelle-retning

Slik leser du lynkartet

Hver prikk er et faktisk lynnedslag registrert av Meteorologisk institutt sitt sensornettverk. De ferskeste nedslagene pulserer i lyst gult, og falmer gradvis gjennom oransje til blått etter hvert som tiden går. Du velger selv hvor langt tilbake du vil se, 5, 15, 30 minutter eller hele timen, via knappene øverst i panelet.

Pile-symbolene er ASBVs egen beregning av stormcellenes retning. Vi tar alle lyn fra siste 25 minutter, klynger dem som ligger nær hverandre, og sammenligner tyngdepunktet av lyn fra siste 10 minutter mot tyngdepunktet av lyn fra 10–20 minutter siden. Differansen gir cellens bevegelsesvektor. Pilen viser hvor cellen mest sannsynlig er om 15 minutter, slik kan du vurdere om tordenværet drar mot deg eller bort.

Værradar-laget viser hvor det regner (eller hagler) akkurat nå. Aktiv torden ligger nesten alltid inne i de røde og lilla områdene. Når radar viser en celle som beveger seg mot deg uten at det har vært lyn ennå, vit at lynet kan komme snart.

Slik beregnes stormcellenes retning

1. Vi tar alle lynnedslag fra de siste 25 minuttene.
2. Vi klynger dem i grupper der nedslagene ligger under 25 km fra hverandre, og det er minst 4 nedslag i gruppen.
3. For hver klynge regner vi to tyngdepunkter, ett av nedslagene fra siste 10 minutter, ett av nedslagene fra 10–20 minutter siden.
4. Vektoren fra det eldre tyngdepunktet til det nyere, delt på 10 minutter, gir cellens fart og retning. Et glidende snitt over flere oppdateringer stabiliserer verdien.
5. Vi projiserer cellen 15 minutter frem i tid og tegner pilen + en stiplet ring der vi forventer den. Ringens størrelse vokser med farten.

Dette er en enkel, men robust metode som fungerer godt for klassiske tordenbyger som beveger seg lineært. Ved roterende eller stasjonære celler er prediksjonen mer usikker, kombiner alltid med radar-laget for et helhetsbilde.

Lyn er en av Norges største skogbrann-årsaker

Norge får i snitt rundt 100 000 til 120 000 lynnedslag hvert år, men med store variasjoner mellom årene: 2016 hadde under 90 000, mens rekordåret 2014 hadde over 630 000 (Meteorologisk institutt). De fleste skjer i sommerhalvåret. En betydelig andel er såkalt «tørt lyn», lyn fra tordenceller med lite nedbør, ofte i indre Østland, Trøndelag og Nord-Norge. Tørt lyn er en av de mest underrapporterte brannårsakene i norsk skog.

Ulmebranner fra lyn kan ligge skjult i bunnsjiktet i timer eller dager før de bryter ut i flammer, gjerne neste varme dag når terrenget tørker opp igjen. Det er denne forsinkelsen som gjør lynstartede branner spesielt farlige: de oppdages sent og er ofte godt etablert når noen først ser røyken.

ASBV bygger ut skogbrannvakter som skal overvåke skogen kontinuerlig og oppdage røyk fra ulmebranner før de eskalerer. Etter et tordenvær er stasjonene satt i ekstra årvåkenhet, systemet er designet for å fange opp lynstartede branner tidlig, mens de fortsatt ulmer.