Hvor presist er lynkartet?

Posisjonsmessig er nedslagene typisk presise til 500 meter–2 kilometer. Tidsmessig er rådata sub-sekund, og publisering via Frost-API er tilnærmet sanntid — typisk under 1–2 minutter fra nedslag til tilgjengelig data. ASBV oppdaterer kartet hvert 30. sekund.

Hvordan beregner ASBV stormcellenes retning?

Vi klynger alle lyn fra siste 25 minutter med en DBSCAN-variant (radius 25 km, minimum 4 nedslag). For hver klynge sammenligner vi tyngdepunktet av nedslagene fra siste 10 minutter mot tyngdepunktet av nedslagene fra 10–20 minutter siden. Differansen gir bevegelsesvektoren, og vi projiserer cellen 15 minutter fram.

Hva betyr UALF-formatet?

UALF (Universal ASCII Lightning Format) er en standard for utveksling av lyndata. Hvert nedslag inneholder tidsstempel (med nanosekund-presisjon), bredde- og lengdegrad, peak strøm (kA), antall sensorer som registrerte det, og en indikator for sky-til-bakke (0) eller sky-til-sky (1).

Kan jeg stole på prediksjonen?

Prediksjonen fungerer best for klassiske tordenceller som beveger seg lineært i 30–80 km/t. For roterende celler (supercell-mønstre) eller stasjonære celler er prediksjonen mindre presis. Sjekk alltid værradar-laget for et helhetsbilde — pilen vår er en hjelp, ikke en garanti.

Henter ASBV crowdsourced lyndata også?

Ikke i dag. Vi vurderer å sette opp egne Blitzortung System Blue-mottakere på ASBV-stasjoner senere, slik at vi kan kombinere sub-sekund crowdsourced deteksjon med MET sin autoritative data.

Slik fungerer lynkartet til ASBV

Q: Hvor henter ASBV lyndata fra?

Lyndata kommer fra Meteorologisk institutt sitt Frost-API, som mottar målinger fra sensornettverket NORDLIS (Nordic Lightning Information System) — et samarbeid mellom MET-instituttene i Norge, Sverige, Finland, Estland, Latvia og Litauen. NORDLIS detekterer elektromagnetisk stråling fra lynnedslag via VLF-mottakere, og beregner posisjon ved trilatering (sammenlikning av ankomsttid hos flere sensorer).

Datakildene

Sanntids lynnedslag — MET Frost / NORDLIS

Selve lynnedslagene henter vi fra Meteorologisk institutt sitt Frost-API. Bak Frost står NORDLIS (Nordic Lightning Information System) — et samarbeid mellom de meteorologiske instituttene i Norge, Sverige, Finland, Estland, Latvia og Litauen som driver et nettverk av VLF-mottakere (very low frequency, ~10 kHz). Når et lyn slår ned, sender det ut en kraftig elektromagnetisk puls som forplanter seg langs jordoverflaten. Flere sensorer fanger opp pulsen, og posisjonen beregnes ved trilatering basert på ankomst-tidspunkt og signal-styrke.

Posisjonen er typisk presis til 500 meter–2 kilometer. Tidsmessig er rådata sub-sekund, og publiseringen via Frost-API er tilnærmet sanntid — typisk under 2 minutter fra nedslag til tilgjengelig data. Vi oppdaterer lynkartet hvert 30. sekund, så du ser et nedslag innen omtrent 1–3 minutter etter at det faktisk skjedde.

Værradar fra Meteorologisk institutt

Radar-laget kommer fra MET sin nedbør-intensitet-WMS for Norden, som oppdateres hvert 5. minutt. Radaren viser hvor det regner (eller hagler) akkurat nå — og siden tordenceller nesten alltid produserer nedbør, kan radaren vise deg en oppadgående celle før det første lynet har slått ned.

Historisk tetthet — egen aggregering

For hver kommune-side har vi aggregert alle norske lynnedslag fra 2015 til 2025 i brann-sesongen (mai–september) inn i et rutenett på ~5 × 11 km. Dette gir et stabilt bilde av hvor lynet historisk slår ned mest — typisk indre Østland, Trøndelag og Nord-Norge.

Stormcelle-prediksjonen

Stormcelle-pilene er ASBVs egen beregning — ingen andre norske lynkart leverer dette. Algoritmen er enkel, men robust:

Klyngeanalyse: Vi grupperer alle lyn fra siste 25 minutter med en DBSCAN-variant: nedslag innenfor 25 km av hverandre danner en klynge, forutsatt at klyngen har minst 4 nedslag totalt. Det filtrerer ut isolerte lyn (typisk støy eller bortgående aktivitet).
Tyngdepunkt over tid: For hver klynge regner vi to tyngdepunkter — ett av nedslagene fra siste 10 minutter, ett av nedslagene fra 10–20 minutter siden.
Bevegelsesvektor: Differansen mellom de to tyngdepunktene, delt på tidsavstanden (10 min), gir cellens hastighet og retning.
Glatting: Mellom oppdateringer bruker vi et eksponentielt glidende snitt (α=0,35) slik at retning og fart stabiliseres istedenfor å hoppe ved hver oppdatering.
Persistent ID: Hver celle får et ID-nummer (#1, #2, ...) og beholder identiteten på tvers av oppdateringer, så lenge dens nye tyngdepunkt er innen 35 km av forrige observasjon.
Projeksjon 15 min frem: Vi projiserer cellen langs bevegelsesvektoren og tegner usikkerhets-ringen rundt projeksjonen. Ringens størrelse vokser med farten — en celle i 80 km/t har større prediksjons-usikkerhet enn en i 30 km/t.

Hvorfor non-overlapping tidsvinduer?

En enklere tilnærming ville være å beregne tyngdepunktet to ganger med kort tids-avstand (f.eks. 30 sekunder) og bruke differansen. Problemet er at en tordencelle med 25 km utstrekning har naturlig centroid-støy — tilfeldige nedslag i ulike deler av cellen kan flytte tyngdepunktet 5–10 km i et tilfeldig sekund. Over 30 sek gir det falsk hastighet på 300–600 km/t.

Ved å bruke 10 minutter mellom målepunktene drukner støyen i den faktiske bevegelsen. En celle i 60 km/t flytter seg 10 km i løpet av disse 10 minuttene — langt mer enn centroid-jitter på 1–2 km. Resultatet er stabile fart-anslag innenfor ±10 km/t-presisjon.

Kjente begrensninger

Latency: typisk 1–3 minutter fra faktisk nedslag til kart (MET-publisering + vår 30s-poll). For ekte sub-sekund-varsling trengs crowdsourced data (Blitzortung) eller egne mottakere.
Stasjonære celler: Tordenceller som ikke beveger seg får ingen retnings-pil — bare en rød sentrum-markør. Det er korrekt oppførsel, men en stasjonær celle kan plutselig bryte ut i bevegelse.
Sammenslåing av celler: Hvis to celler nærmer seg hverandre og smelter sammen, kan vår tracker forveksle dem og rapportere feil ID.
Nye celler: Helt nye celler vises uten fart de første 30 sekundene ("kalibreres ..."). Vent til neste oppdatering for å se retningen.
Ekstreme stormer: Ved over 1000 lyn på en time får algoritmen mye å gjøre — vi caper visuelt ved 60 pulse-ringer for å holde mobilytelsen oppe.

Personvern

Lynkartet er anonymt — vi lagrer ingen brukerdata. Hvis du aktiverer "Min posisjon" eller "Lyn-alarm", lagres koordinatene kun lokalt i nettleseren din (localStorage) og sendes aldri til serveren vår. Geolokasjon bruker nettleserens innebygde API som spør om tillatelse.

Du kan slå av varsler og slette posisjonen din ved å fjerne nettstedets data i nettleser-innstillingene.

Videre lesning

Lyn-sikkerhet — hva gjør du når tordenværet kommer?
Lyn og skogbrann — tørt lyn som brann-årsak
Lyn-leksikon — alle begreper forklart
Tilbake til lynkartet