ASBV er en skogbrannvakt som aldri sover. Den vokter konstant – det er dens styrke.
ASBV er ikke en garanti. Det er et supplementerende system som bygges ut så raskt som mulig med de midlene og den støtten det har. Systemet videreutvikles kontinuerlig.
Utviklingen styres av én ufravikelig ambisjon: ASBV skal ikke kapitaliseres eller eies på en måte som ikke entydig er til støtte for naturen, menneskene som bruker den, og skogeierne som forvalter den.
Pål Mattias Knutsen lærte å skru fra hverandre elektriske apparater allerede som 7-8-åring. Han demonterte alt fra morens miksmaster til farens gamle datamaskin – en Norsk Data «Tiki» med 5,25" floppydisketter med myk disk og papirinnpakning, og en forenklet versjon av MS-DOS laget for undervisning.
Da faren gikk til innkjøp av en Windows 95-maskin fra Compaq, begynte Pål å utforske hva denne nye datamaskinen hadde av muligheter. De andre barna brukte datamaskinen til å spille Minesveiper. Pål utforsket PowerShell, dxdiag og programmer som ikke ga mening for hans alder – og han kan selv ikke i dag forstå hvor han fikk denne informasjonen fra.
Interessen fortsatte utover 90-tallet. Pål var ikke som de andre barna i klasserommet, så han fikk litt mer tid alene. Da skolen byttet ut datamaskinene, ble de satt på akkurat det rommet hvor han satt når han skulle gjøre skolearbeid alene. Læreren kom og gikk, så det ble noen timer for seg selv.
Lille Pål tok seg noen friheter. Han brukte binders og løse metallbiter til å skru ut torx-skruene bak på maskinene, lirket dem opp én etter én, og studerte komponentene nøye. Dette forstår jeg, tenkte han. Disse brikkene står i spor, de er koblet til et kort. Han la merke til at det sto «16MB» på minnebrikkene – én brikke i hver maskin, men plass til tre. Han begynte å flytte brikker fra én maskin til en annen, skrudde sammen igjen, slo på. Maskinen ble betraktelig raskere.
Tankene vokste videre. Han laget bilder oppi hodet for å forstå hvordan det kunne være mulig. Leste i leksikon. Utviklet en forståelse av maskinen som noe mer enn bare et brukergrensesnitt med en programvare.
Han hadde foreldre som slet med å få lærere og skole til å forstå at han var normal – bare på sin egen måte.
Han fikk lite hjelp før utover på 2000-tallet, da han etter hvert fikk jobbe på IT-avdelingen ved Skien videregående skole. Der jobbet han med servere, nettverkskabling, terminering, demontering og montering, ombygging og reparasjon av datamaskiner.
Han ble alltid sett på som en litt merkelig fyr. Annerledes. Sosialt smart og samtidig ikke sosialt smart.
Men Pål får ting gjort – uansett hva det koster ham personlig. Fordi det å gjennomføre en idé betyr mer enn konsekvensene. Og landet han vokste opp i belønner de som følger systemet, ikke de som lager sitt eget.
Ideen om ASBV startet en varm sommerdag i Porsgrunn, mange år senere.
Pål satt utenfor verkstedboden sin – et lite rom smekkfullt av komponenter han brukte til å teste ut ideer. På benken inne hadde han allerede bygget en servostyrt solcellepanelflytter som fulgte solen over himmelen, en automatisk plantevanner, en oljetønne-nivåmåler. Det siste året hadde han satt seg inn i maskinlæring, i tillegg til allerede gode kunnskaper om elektronikk, komponenter og det fysiske – og sett hvordan det kunne automatisere og styre ting.
Til kaffen leste han i avisen. Skogbrannfare, igjen. Og tanken slo ham:
Hva om jeg kan bygge et autonomt system som konstant analyserer forholdene ute i skogen – med både sensorer og maskinsyn – som kan leve uten internett, har selvopprettende evner, er kompakt nok til å fraktes enkelt ut, har flere kommunikasjonsmetoder slik at det er uavhengig av eksisterende infrastruktur, og lever på sol og batteri? For på vinteren trenger det ikke være påslått konstant – det må kun overleve vinteren.
Han begynte å bygge.
Først kom masten utenfor boden for å teste solcellepaneler og koblingsbokser. Hvordan de burde monteres. Hvordan spenningen forandret seg gjennom sommerdagene. Så kom kameraløsningene – alt fra 3D-printede hus med kamerakomponenter til butikkjøpte kameraer – for å finne beste måte å få opp maskinsyn i styring og kontroll.
Deretter kom sensorene. Trakter laget av kjegler koblet til mikroprosessorer for å fange opp røyk via vinden. Men vinden blåser ikke alltid riktig vei, og noen ganger blåser den knapt i det hele tatt. Løsningen ble aktive vifter som trekker luften inn til sensorene.
Parallelt ble det bygget en maskinlæremodell for å tolke dataene – luft, nedbør, barometrisk trykk, vindretning, CO-nivåer – og sette dem sammen til et helhetlig bilde.
Så kom bildegjenkjenningen. En MLP-modell Pål valgte å kalle Såga, etter den norrøne gudinnen («hun som ser alt»). Såga kjører direkte på stasjonen uten internettilgang – Edge AI. Modellen ble trent manuelt, bilde for bilde, til den gjenkjente skogbrann med høy nøyaktighet.
Den første stasjonen står på en fjelltopp i Porsgrunn. Pål bar opp alt selv – planker, jernrør, betong, ledninger, komponenter, verktøy. Han sveiset jerndøren, støpte sålen for masten, bygget det tekniske huset, koblet sammen alt. Dette er Stasjon 01 – den første operative skogbrannvakten, og samtidig basen for videre forskning. Nye komponenter og programvare testes her før de går i produksjon.
Med teknologien bevist ble neste steg å løse utbyggingen. Administrasjonspanelet ble utviklet med automatisk analyse av forhold, risiko for skogbrann, og derav automatisk plasseringsanbefaling direkte i kart – med begrunnelse. Systemet har en serie av Påls mange automasjonstanker samlet sammen for at det automatisk skal løse de største utfordringene: hvordan bygge ut, og hvordan drifte det i ettertid.
Skogbrannvaktene som bygges ut heretter er modulære – prefabrikerte datautstyrsskap fylt med batterier, solcelleladere, sensorer, kamera, LoRa-gateway og analysedatamaskin. Mastene er ferdige fagverksmoduler. Alt monteres i verksted, provisjoneres gjennom ASBVs system, og rulles ut etter utbyggingsplanen.
Produksjonen er i gang.
Skogeiere, grunneiere og alle som ønsker å støtte prosjektet kan registrere seg som medlem. Som medlem bidrar du til at systemet bygges ut raskere og dekker flere områder.
Les mer om medlemskap